Det var brøllop oppi Gullverket dom ajerde og drakk,
‘ danse reilender, og fugledans i joggedress og stakk.
Kara fekte vilt me arma gitt å sputte skråtobakk,
å akkederde om jordlappen hass Kal som nå låg brakk.

Han Kal han stufte over plogen under vårønna i fjol,
nårom fanten ston på hue gitt med kjeften full ta jord.
Itte hadden hadde verken skyldfolk , kjerring ell onger.
Så alle ville arven å dom skreik ta fulle lunger!

Brøllop i skævven oppi gullverke en stann
Himbrent å lommos i bytter glass å spann.
50 var invitert å 100 møtte fram.
de var jaktlag å husflid å grevling som var tam.

Gammern frå Stutævve vart ordstyrer rundt borde
Han rappe tel alle som prøvde å ta ordet
For kara ville kara tel seg en liten beta jol
Ja hør nå skærru høre å dom kakle, skreik å gol;

Je fortjener jorda for je tømde dassen hass,
je jørte´n me å grava ner ei purke full ta gass,
Je kjøfte julmat åttn da je var I Sværje,
å je gan himbrent da dritua herje.

Brøllop I skævven oppi gullverke en stann
Himbrent å lommos i bytter glass å spann.
Krangling om jorda tel en kald å steindævv mann
Dom kaste lommos på inan å hølje neppå dram.

Plussli så skreik ordstyrern; nå får di hålle fre
Så veien tel et par tre mann med kniven å ei skje.
Men da vart kara gærne gitt å sparken hardt i kne.
Å slogen hardt i hue me et klaka veatre.

Ja slik vart møte heve åsså flaug dom ut på plen,
å gau ihopes hele bunten fleir fikk vari’ men
Å ordstyrern han la dom ti ei røti grisetro.
å holdtn fast i nasan mens dom svolken med en sko.

Brøllop I skævven oppi gullverke en stann
Himbrent å lommos I bytter glass å spann.
Lyskespark med Rennafart å brekkjønn å ljå
Verandalepper å ævver som vart blå

Brudeparet avbraut valsen og flaug ut for å se
å brura vart så fæærn atta klatr’opp ti et tre
Så grein a litt å skreik atta var gravid me en sme,
å ba brudgommen om å laa væra plent I fre’

Så skreika du har itte skyld ti kuln på magan min
nei ongen som je bær på han er slettes itte din.
Men da vart gubben gæren gitt å fekk me seg non fler
så tok dom tak I grånleggen å riste dama ner .

Brøllop oppi gullverket I skævven en stann
Himbrent å lommos I bytter, glass å spann.
Ei lausakti’ brur å en grådi’sjalu mann
Ævve for ævve å tanngard for tann…

Å gubben svolke dama bade fiolett og brun
Mens danse bandet grovspellte “fly me to the moon.”
Ringen den røsken ta ringfingen te brura,
så kvinnfolket datt sielengs på hue neri ura.

Så kom sjølve smefaan en allvårli branne
Han banke på brudgommen me ei steikepanne.
Så fatan tak i gubben gitt å kasten neri brønn
Å remja høgt: je skær bli far ått en sønn!

Brøllop I skævven oppi gullverke en stann
himbrent å lommos I bytter, glass å spann.
Familiedrama me fin tribuneplass,
Me servering å danseband å egen utedass.

Slagsmåle stilne da smen ba om orde’
Så saan at det var nok han som skulle bli ve de jole.
Je er lausongen hass Kal som dævva her I fjol
De saa dom på almenninga sitt julebol.

Da folk fekk høre det, ja da slutte dom å slåss,
Så tende dom på lokale å saa takk for oss.
Så flaug alle hver tel sitt å tenkte faan au
Det blir itteno jordlapp på åss føre smen er dau.

Brøllop i skævven oppi gullverke en stann
Brudgommen drukne å skytterhuse brann
Brura vart lykkeli me smen kan du tru,
Nå borom midt på jorde å ta onger harom sju.