Det drar seg mot jultiir.

Det var her i forrie vikua da surru, rett etter det vart kaalt oppå myræ at skulle ut å tjuvhøgge i skævven tell brukseiern .Je pakke me meg'n kaffiLars, litt rånaflesk, å ei hel ei me blankt. Så gikk je uti skåårn å fata bjønn, stokksaga, kamraten, svansen å litt svenskesnus å dobbeldundra tilfelle je sku komma over no hara me de samma je var ute å tjuvhøgg. Je lesste allt oppå geitdoningen å piske på gampen, å så bar de tel skøgs. Gampen hadde akkrat vørtti fresk etter attn fekk kværsila forrie vikua, je slon tin ei hall ei me dunner å tukten tell å flyge i runn ring ten stuffte, etter detta varten bere å gredde seg!

Bikkja førde etter åss, å je lota få væra me, det era litt selskap tia, åsså kunnea ratt jølpe meg å få ti en hara ell to!!

Vi kjørde ett gått støkke inni skævven så itte folk sku se ell høre åss, je tok fram relaskope' å fann en plass me liddli bra bonitet, det måtte vel være en g 19 på meteret tenker je!

Je fata svansen å bynte å saga ner dei trea såm var blinke ut ta almenninga. Det var nok itte meninga att dom sku tas før om ei stønn, men det kunne da itte væra så fali!, Je høgg, saga å kviste tell det vart skomt, så lunne je tømmere' på ei litærr slette inni krullen.

Je var både sultinn å tysst så je sanke no veabetar, kubb å tjyruknærter å fekk de tel å fata. Så brasa je litt flesk ti panna, å åt je tell je vart stappanes mett. Etterpå kokte meg en syltynn dåkter å patte på pipa,mens je lydde etter haran.

Bikkja låg å værde beina på meg å slurpe ti seg fleskefett ifrå panna, mens je kløddea bak øra.

Lenge satt vi slik uten å høre ell se så mye som en haralabb, men plussli såg je at bikkja vart var no, så hoppea rett over båle mens busta resste seg på ryggen påæ. Åsså flauga innover skaukrullen å gneldre å ule." Ti still!kom tellbasjat å legg deg att sa je"! mens bikkja lystre itte.

Like etter hørde je att bikkja fekk los et støkke unna, hu søyke no grassalt ei littær stønn, så peipa litt før det vart helt tyst.

Je tenkte at nå var'e ratt en slagbjønn som hadde tia, å kjende at je vart litt rau i toppen. Je tenkte på gamle Lysgår'n som vart tin ta bjønn den gongen han sette frå seg børsa å rusle unna gapahuken fårr å mige. Ellers kanskje det var den gærne æljkua je har lest om, i følje folk som er tell å stole på i Eisvåll bla skærr visst den ha eti både voksne kaar å stange høl ti skøgsmaskiner, Da dom fant'n var de itte no aant enn gørsekk å tenner att tan!

Je skalv litt å spende begge hanæ på dundra med den ene nevan mens je la inn på en diger pris med den andre, je såg ittno bjønn.....

Da skjønte je at det måtte væra dessa såm eier skævven som hadde hørt meg, dom hadde sikkert strupe bikkja før dom sku ta meg! Je visste å almenningskara gjorde me folk såm vart tin for å tjuvhøgge!! Dom slo ti deg ei halv ei me dunner åsså kappe dom ta folk utstyret me en skjem barkespaa! Ja da vare best å ha gjort unna detta me lausonger fysst! Svetten piple å blopompa slo fortere enn dieselaggrigatet tell Nødslaktbiil hass Aksel Dønom!!!

Plussli hørde je det de knaka ti no tørrkvister bak meg å snudde meg det forteste je var kar om! men je såg itteno. Over meg flaug det en åtte ti korper i ring å skreik som om dom sku ha fått betart for de! Je vart reint huggærn der je sto å glåme på dom. Grånleggæ bøgde seg rundt meg å det knaka meir å meir mens fuggeldævela skreik. Je kjende att vart dårlin, å jussom je bøgde meg for å kreka meg fkk je se noa som kom tur lysninga no faderli fort! Men var itte no bjønn, det var en gubbe, en allvårli branne! Faan detta måtte væra formann på Saga tenkte je, men så fekk je se attn hadde alle ti finga i behåll å da kunne det itte være noon dæffra!

Je hadde aldri settn før, han var høg å litt rau i skinnet! bokkeskjegg hadden, å diger frakk. Han gikk rett bort tel meg åsså saan; "Jaså du er ute å tjuvhøgger du Kal-Peton" så sputten i bakken mensn tørke svette ta panna. Je såg på bakken dern hadde sputte å såg at blomma visne å grase vart grått unnnerann snøn!

"Kan je setta meg ner san, joa du får setta deg bortått varmen sa je, å klamre meg tel børsa mens je skalv som ei ordderbuske, detta var ittno alminnli gessell kan du veta!!

Mensn satte seg ner såg je plussli se atn itte hadde støvler, han hadde forsyne meg hestesko! .....Å knea hass bøgde seg gærne vegen! da kvapp je så je nesten sputte halle snusklysa rett ti fleisen på'n, men je svølde å gjorde som je bare hadde hoste litt.

"Kan je bomme en pris ta deg Kal-Peton" saan. Je skær gi deg pris je saa je å sette begge løpæ i kjeften på'n å brende ta! BOM!!! Der tok jen tenkte je!

Men da de slutte å ryke seg satt'n forsyne meg der like hel gitt!! Så saan "Jaså du bruker sterk snus du Kal-Peton" åsså logen å slo seg på knea! Da kaste je alt je hadde me meg å flaug det je var kar om! Je glømde både geitdoning, svans, kamrat, stokksag sekk, bikkje å gamp. Lattern hass hørde je helt tell je var ova ferista i Gullværke.

Så flaug je rett inn på almenninga å fekk tukte tell meg litt skjenk ta arbesforrmann, mens je fekk att pusten. Det smaka meir blo enn himbrent. Han flire tell meg å lurde på om je hadde møtt noon je itte kjente i skævven. Dan saa de det flaug je tellbasjat tell Spyttmyra å gjømde meg innerst inni skåårn oppi ett høggormbol, der satt je i fleire daar tell je hadde eti opp all ormen. Å alldri drog je tell skævven att for å tjuvhøgge.

Mye visste je om dessa som styyr skævven rundt her, men itte att dom hadde satt sjølveste Faan tell å passe på trea sinne!